Omtrent en tredel av himmelen har aldri blitt observert i ultrafiolett lys. 8. oktober 2026 publiserte Anthropic astrofysikeren Brice Menards fortelling om hvordan han brukte Claude Science til å kombinere arkiverte romobservasjoner og anslå de manglende områdene. På kartet er målte områder skilt fra modellens prediksjoner, som også har et usikkerhetsestimat.

Prosjektet viser hvordan KI-agenter kan bidra med tidkrevende behandling av vitenskapelige arkiver: finne datasett, sette observasjoner på en felles skala og kjøre gjentatte beregninger. For å kontrollere prediksjonene skjulte Menard områder med kjente ultrafiolettmålinger for modellen og sammenlignet deretter de gjenopprettede verdiene med de faktiske dataene.
Slik ble observasjoner fra ulike teleskoper slått sammen
Ultrafiolett lys absorberes av ozon i atmosfæren, så slike observasjoner gjøres fra verdensrommet. Hoveddatamengden i prosjektet kom fra NASA-oppdraget GALEX, som observerte fra 2003 til 2012. MASTs arkivoversikt oppgir at GALEX observerte 77 % av himmelen i minst ett bølgelengdeområde. Oppdraget utelot med vilje enkelte områder med svært lyssterke stjerner fordi de kunne skade detektorene. Prosjektet hentet også tilleggsdata fra Swift og det sørkoreanske oppdraget FIMS/SPEAR.
Observasjoner fra ulike instrumenter kunne ikke bare legges sammen: de måtte kalibreres mot hverandre, tilpasses samme oppløsning og plasseres i et felles koordinatsystem. Ifølge Menards beskrivelse koordinerte Claude arbeidet til agenter som lette etter åpne astronomiske undersøkelser, behandlet bilder og slo sammen resultatene. Komponentene som ble beregnet med deterministiske prosedyrer, er skilt fra modellens statistiske estimater i prosjektets fremstilling.
Hullene ble anslått ut fra andre bølgelengdeområder
For å fylle tomme områder brukte Claude inpainting – en metode for å anslå manglende data ut fra mønstre i tilgjengelige bilder. Der det ikke fantes ultrafiolette observasjoner, var data fra synlig lys, infrarødt lys og radio tilgjengelige. I områder med eksisterende ultrafiolettmålinger anslo modellen sammenhengen mellom dem og observasjoner i andre bølgelengdeområder, og brukte deretter disse sammenhengene på områder som ikke var dekket av ultrafiolette observasjoner.
Menard testet prediksjonene på kjente områder: Han skjulte deler av de faktiske ultrafiolettdataene og ba systemet gjenskape dem. Etter flere runder avvek anslagene med omtrent 10 % fra de skjulte målingene i denne testen. Resultatet beskriver en test på kjente områder; for det ferdige kartet oppgir Anthropic også egne lag merket «målt» og «predikert», med usikkerhetsestimater.
Kartet inkluderer også anslag for ultrafiolett lys fra mer enn 100 millioner enkeltstjerner. Disse ble utledet fra målinger i synlig lys fra Gaia-oppdraget til Den europeiske romorganisasjonen. Kartet kombinerer dermed arkiverte observasjoner og beregnede lag, samtidig som informasjon om hvor dataene kommer fra, bevares.
Menneskelig kontroll avdekket en feil etter to gjennomganger
Da Menard så gjennom bildene, la han merke til svake, sirkulære spor etter enkelte GALEX-eksponeringer. De skyldtes gjenværende ultrafiolett glød fra jordens atmosfære: Når bakgrunnen ikke fjernes helt, får de sirkulære observasjonsfeltene litt ulik lysstyrke. Ifølge Menards fortelling oppdaget ikke to gjennomganger utført av andre agenter denne feilen. Etter at han påpekte den, korrigerte agentene bakgrunnen i alle de 38 000 observasjonene.
Denne episoden viser at agentene gjorde gjentatte oppgaver raskere, men at en spesialists visuelle kontroll fortsatt var en del av arbeidsprosessen. I den endelige fremstillingen er det nyttig å bevare mellomlagene, skille ut områdene som er predikert, og kontrollere resultatet mot observasjoner og gjennom visuell analyse.
Anthropic presenterer kartet som en pedagogisk ressurs som tydelig viser strukturer i Melkeveien i ultrafiolett lys. Prosjektets praktiske lærdom er at agentbasert behandling kan bidra til å fullføre tidkrevende arbeid med åpne arkiver, dersom målinger, modellanslag og resultater fra ekspertkontroll fortsatt er mulig å skille fra hverandre.